Kjedsomhet

Det sies at man kan dø av kjedsomhet. Word on street det..
Men per i dag har jeg ikke hørt om noen som har dødd av kjedsomhet.
Det sies at folk kan dø av savn. Den påstanden tror jeg mer på.
Personer, godt opp i åra vell å merke, som plutselig mister sin livsledsager kan i noen tilfeller sies å dø av savn.

Selvsakt kan jo kjedsomhet føre til at man finner på noe, som kansje ikke er helt smart.. Og i noen tilfeller kan jo disse tiltakene føre til at man dør, men kan man da si at man kjedet seg ihjel?
Man kan jo si at siden han kjeda seg så innmari tok han seg en klatretur på taket, snublet å falt ned å brakk nakken. Men man kan vel ikke skylde på kjedsomheten her heller? Man må jo skylde på skolissa, eller katta for den saks skyld. Eller var det katta som kjeda seg så fælt at den såv på taket å tilfeldigvis lå i veien da vedkommende kom sjanglende?

Skal man blande tilfeldighetene inn i dette også må man finne årsaken til at katta låg der. Hun kjeda seg jo hunn også.. Hem det var jo fordi hun tilfeldig vis spiste opp musa hun lekte så fredsommelig med.. Var det katta sin feil at musa tilfeldighvis hadde en hjertefeil?

Tror bare vi setter strek der å konstaterer med at har musa hjertefeil, ikke lek på taket. Du kan jo tilfeldigvis kjede deg ihjæl!


KHSvane
- Posted using BlogPress from my iPad